Å lære å (over)leve i en digital verden

Verden endrer seg i et rasende tempo der teknologien beveger seg nesten raskere enn vår evne til å tilpasse oss. Koronakrisen har fremskyndet erkjennelsen av at digitale ferdigheter og tilpassedyktighet er noe alle bør ha. For at Norge skal kunne gjøre et stort sprang innen digital kompetanse må innsatsen komme fra flere hold, og nye løsninger må komme raskt på plass.

iStock  

Koronakrisen har forsterket en trend i arbeidslivet som allerede var i gang gjennom robotisering, kunstig intelligens, stordata, datadrevet business osv. Alle yrker får et mer digitalt preg, og alle bør derfor få tilbud om å oppdatere sine digitale ferdigheter. 

Manglende kunnskap og ferdigheter er et stort hinder både i verdiskaping- og i velferdsperspektiv. Korona-omstillingen har forsterket vår forståelse av at vi alle raskt må få utvikle våre evner til å leve i den datadreven verden.

Joseph Aoun, forfatter av "Robot-Proof: Higher Education in the Age of Artificial Intelligence" skriver om tre nøkkelferdigheter for arbeidsstokken:

  1. Dataferdigheter for å navigere i havet av informasjon og data, og evne til å utnytte data.
  2. Tekniske evner for å forstå hvordan maskiner fungerer og hvordan man skal samarbeide med dem.
  3. «Human literacy», evnen til å engasjere andre, tenke kreativt og å ha en gründerånd. Altså menneskelige ferdigheter, noe som maskiner ikke kan gjøre --- i hvert fall i nærmeste framtid.

I tillegg trenger vi empati og etikk for å hjelpe oss å bestemme hva maskiner skal gjøre, ikke vente og se hva de selv finner på å gjøre.

For å besvare dette bør virksomhetsledere satse på å utvikle de ansattes digitale kompetanse. Løpende videreutdanning må betraktes av ledelsen som en investering for fremtiden, på lik linje med produktutvikling.

Hver enkelt har også ansvar for sin egen utvikling. Mye tyder på at tilpasningsdyktighet og digitale ferdigheter er viktige konkurransefortrinn i et tøft arbeidsmarked.

Siden mars har mange mistet jobben og er eller har vært permitterte. Regjeringen har bevilget flere hundre millioner til utdanningsinstitusjoner til styrking av IKT-opplæring, til utvikling av digitale tilbud med korte undervisningsblokker for ansatte, permitterte og arbeidsledige. Nå tilbyr flere høgskoler, universiteter, fagskoler, Folkeuniversitetet, AOF mfl. kompetanseheving til korona-rammede i form av en rekke gratis kurs og studier bl.a. i digitale ferdigheter, teknologi og entreprenørskap.

Store selskaper som Telenor, Microsoft, DNB, ManpowerGroup, Skanska med flere har nå åpnet sine læringsressurser på nett i en dugnad for kompetansepåfyll til permitterte og arbeidsledige. Digital Norway har gratis kurs i digital teknologi og jobber med utviklingen av et helt nytt opplegg – en læringsportal for digital kompetanse.

De alle første erfaringene med støtteordningen for kompetanseheving og bedriftsintern opplæring, som Viken fylkeskommune utlyste i forbindelse med krisepakkene, viser at bedrifter i størst grad søker tilskudd om å styrke ansattes digitale ferdigheter.

Etterspørsel etter oppæring i digitale ferdigheter er altså stort. Mange gode krefter er i sving. Nå må vi sammen få på plass et fleksibelt, dynamisk tilbudssystem for løpende opplæring i digitale ferdigheter som når alle og treffer alle behov.

Av Elena Rosnes. Først publisert i Fredriksstad Blad.