For å bemanne opp i henhold til behovene i helse- og omsorgtjenester vil det bety at i 2060 vil 1 av 3 sysselsatte jobbe i helse og omsorg mot 1 av 8 i dag. Hvem skal da jobbe i de andre bransjene?
Det er lite sannsynlig at vi vil klare å tette kompetansegapet helt. Men en ting er sikkert, at det vil være umulig å dekke kompetansebehovet bare ved hjelp av nyrekruttering og/eller utenlandsk arbeidskraft. Vi må se på de som allerede er ansatt eller ledige som en del av løsningen.
Arbeidslivet og utdanningssystemet sammen om kompetanse
Kompetanseknapphet og mismatchen mellom tilbud og etterspørsel er en av tingene Kompetanseforum Østfold jobber med. Vårt mål er at både unge og voksne østfoldinger har kunnskap og evner som samsvarer best mulig med det arbeidslivet i Østfold trenger.
Vi har utviklet en samhandlingsarena der vi har gjennom årene samlet et stort mangfold av aktører på tvers av sektorer for kunnskapsdeling, identifisering av behov og samarbeid om løsninger. Vi har bygget relasjoner og økt gjensidig kunnskap om hverandres arbeid, roller, måter å jobbe på, og om hverandres muligheter og begrensninger.
Regionalt arbeidslivet og utdanningssystemet har fått kompetanse om hverandre og fått forskjellige kontakter på tvers. Bedrifter har fått mulighet til å snakke med utdanningsaktører i større grad, og det har ført til mer relevant innhold i deres utdanninger og EVU tilbud.
Les mer om tankegods bak Kompetanseforum Østfold her.
KF har også bidratt til utvikling av nye modeller og verktøy bl.a. utvikling av Kartleggingsverktøy for digital kompetanse (samarbeid mellom Viken fylkeskommune og Digital Norway). Dette for å øke virksomheters evne til å komme i gang og tilegne seg nødvendig kompetanse i dagens arbeidsliv.
Kompetanseutvikling i fokus
Fordi det er ikke lenger et spørsmål om kompetanseheving eller ikke, men hvordan klarer bedriftene det? I en undersøkelse fra HR Norge vises det til at 77 prosent av arbeidsgivere tror at endringstakten vil fortsette å øke de neste fem årene og de ser behov for å øke kompetanse. Samtidig med dette svarer de at de trenger mer systematikk i kompetanseplanlegging og kompetansestyring.
Hvordan skal vi med dette som utgangspunkt lykkes, særlig når det gjelder små og mellomstore bedrifter? De trenger all hjelp de kan få.
For at kompetanse blir sett på investering på lik linje med produktutvikling må virksomheter først og fremst vite kompetansebehovet og ha bevissthet om hvorfor de trenger kompetanseløft.
De må klare å se utviklingsmuligheter, identifisere kompetansegap og koble kompetansestrategi tett med strategiske forretningsplaner. I tillegg må disse forhold være på plass: Hva trenges av ressurser for å komme dit? Har våre ansatte forutsetninger for å utvikle den kompetansen vi trenger? Hvordan skaffe selve kompetansen – kurs, intern opplæring, videreutdanning etc.? Og hvordan sikrer man at ny kompetanse blir raskt brukt i den daglige driften og i utvikling av virksomheten?
Det kan være veldig verdifullt å skape en læringskultur, der en god ledelse er en must. Men også ansattes tid og motivasjon er en av de viktigste nøkkelkomponenter.
Paradoksalt nok er færre arbeidstakere enn noen gang interessert i etter- og videreutdanning, og samtidig er det færre som opplever at de har tilstrekkelig kompetanse.
Ansvaret hos den individuelle arbeidstaker eller den som vil komme seg inn i arbeidsmarkedet er et tema som kanskje ikke i like stor grad får oppmerksomhet. For realiteten er at arbeidstakere i fremtiden i større grad må være klar til å legge ned betydelig innsats, tid og vilje for å styrke egen kompetanse.
Selv om næringsliv og utdanningssektor lager aldri så gode systemer og gode læringsklima, så er det til syvende og sist oss selv som vet hvilke læringsmåter og motivasjonsmekanismer som fungerer best for oss. Derfor mener jeg løsninger for mer individuell læring bør stå sentralt i utviklingen av utdanningssystemet vårt i tiden fremover.
Når kompetansen er utsolgt og antallet hender og hoder krymper hvert år er vi helt avhengige av bevisste arbeidsgivere og arbeidstakere.
Av Elena Rosnes, først publisert hos Epale Norge (europeisk samarbeid for voksnes læring).