Ulf Andersen i NAV og Hege Aatangen i Kompetanseforum Østfold er skjønt enige om at kompetanseheving er ekstremt viktig.
Morten Smedsrud
Arbeidslivet i Norge står overfor en stor utfordring med knapphet på arbeidskraft og kompetanse både i dag og i framtiden.
Det sier leder av Kompetanseforum Østfold, Hege Aatangen. For henne er en del av løsningen temmelig åpenbar.
– Å heve kompetansen hos dem som allerede er i arbeid er særdeles viktig. Det handler både om å gi dem et bedre arbeidsliv, og å få dem til å stå i jobb lenger, sier Aatangen.
En som kjenner utfordringene Norge står overfor bedre enn de fleste, er statistikksjef i NAV, Ulf Andersen.
Fra sitt kontor på Helsfyr har han det overordnede blikket på sysselsettingen.
– Kjernen i utfordringen er en aldrende befolkning. Det betyr blant annet at vi blir langt flere som trenger helse- og omsorgstjenester, samtidig som vi blir færre som kan levere de tjenestene, sier Andersen.
NAV jobber langs flere spor.
– Vi må få flere folk inn i opplæring og videre inn i jobb. Parallelt må vi hindre at mennesker faller utenfor arbeidslivet, understreker Andersen.
Stiller krav til arbeidsgivere
Et sted å starte er å endre måten arbeidslivet oppfatter eldre arbeidstakere.
– Det er mye fokus på de unge i dag. Misforstå meg ikke: De unge er ekstremt viktige, men glem ikke de eldre. Vi må ha med flere hvis vi skal oppfylle kravene til framtidens arbeidsliv, sier Ulf Andersen i NAV.
Han understreker én ting:
– Arbeidsgivere må ta mer ansvar ved å satse på inkludering. Det kan innebære å senke kravene ved å satse på andre typer ansatte i en tid der det stilles økende krav til formalkompetanse, sier Andersen, og legger raskt til.
– Med det mener jeg ikke mastergrad, som mange synes å tro. Det aller, aller viktigste er å fullføre videregående. Slik får arbeidstakerne et fundament å stå på i form av et vitnemål.
Driver med myteknusing
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv jobber med å få ut forskningsbasert kunnskap og relevante erfaringer til norsk arbeidsliv.
– Vi stimulerer virksomheter til å sette aldring og arbeid på agendaen samt utvikle strategier for å øke yrkesdeltakelsen blant de eldste, forteller fagsjef Roger Moen.
De holder også på med myteknusing.
– Det er en godt etablert myte at evnen til å lære går ned når vi blir eldre. Det er ikke nødvendigvis sant. Men vi lærer på en annen måte, sier Moen.
Erfarne profesjonsutøvere forteller at de helst lærer gjennom uformelle aktiviteter.
– Der ser de tydeligere sammenhengen mellom teori og praksis. De lar seg i mindre grad motivere av eksterne kurs og konferanser, supplerer seniorrådgiver Olav Eikemo.
At ulike ansatte lærer på ulik måte, er et gode for bedriften og for arbeidslivet som helhet.
– Forskning tyder på at seniorers selektive valg av kurs og formell opplæring i moden alder kan bidra til effektive arbeidsplasser, og dermed anses som et gode for norske virksomheter.
Kryssende hensyn
Vi har sett at NAV etterlyser formalisering av kompetanse. Samtidig viser forskning at eldre arbeidstagere gjerne lærer best gjennom praksis. Hvordan forene de to?
– Selv om det er tydelig at eldre arbeidstakere lærer best i uformelle situasjoner, ønsker vi som samfunn å gi flere formell fagkompetanse. Da må det legges bedre til rette for at arbeidstakere over 50 år får delta i mer relevante tilbud om kompetanseaktiviteter som gir dem formelle kvalifikasjoner, sier Eikemo.
Mange bedrifter gjør en stor bommert i måten de forholder seg til eldre arbeidstagere.
– De begynner å planlegge avgangen til den ansatte når de bikker 60. I stedet bør de legge vekt på hvordan bedriften kan beholde vedkommende i tre, fem – ja, ti år til!
De kan ha god nytte av å snu tankegangen 180 grader.
– «Dette skal du få slippe»-tankegangen fører til den verste situasjonen for ikke-læring du kan tenke deg. I stedet bør senioransatte inkluderes.
Finn arenaer for uformell læring
Verdien ved å løfte dem som har lav formell kompetanse kan nesten ikke overdrives.
– Det har stor betydning for det vi kaller fastholdelse, altså at arbeidstaker ikke blir sykmeldt, uføre eller går tidlig av med pensjon, forteller Olav Eikemo.
Forskning viser at de som har fullført høyere utdanning etter at de har fylt 40 år, blir lengre i arbeidslivet enn andre.
– Det synliggjør hvor viktig det er at eldre arbeidstakere får tilgang til utdanning. Samtidig bør arbeidsgiver legge til rette for at det er ulike arenaer for uformell læring, som alderssammensatte team og mentorordninger. Det koster ingenting, men det krever en bevissthet hos lederne og tillitsvalgte.
Konferanse i desember
At både NAV og Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv trekker fram viktigheten av å øke kompetansen til eldre ansatte, er musikk i ørene til Hege Aatangen i Kompetanseforum Østfold.
Hun jobber nemlig akkurat nå med å planlegge en konferanse om kompetanse i arbeidslivet.
– Den retter seg mot næringslivet i Østfold, og vil foregå på Quality Hotel Sarpsborg 5. desember. Der vil alle deltakerne få mest mulig konkrete råd for hvordan de kan heve kompetansen både til yngre og eldre ansatte.
Konferansen er i tråd med Kompetanseforum Østfolds visjon om å tette gapet mellom den kompetansen arbeidslivet trenger, og de kvalifikasjonene arbeidstakerne faktisk har.
– Dette er en utfordring som de regionale aktørene i arbeidslivet ikke klarer å løse hver for seg, sier Aatangen.
Ønsker du mer informasjon om konferansen, kan du sende en mail til hegeaat@ofk.no
Fakta
Fem råd til ledere og tillitsvalgte som ønsker å holde på sine eldre arbeidstakere lengst mulig:
- Snu fokuset i seniorpolitikken fra nedtrapping til kompetanseutvikling
- Bevisstgjør og lær opp ledere i mangfoldsledelse
- Etabler en systematikk for kompetanseutvikling som sikrer at seniorer gis like muligheter
- Involver tillitsvalgte i arbeidet med strategi og plan for kompetanseutvikling
- Etabler systemer for å sikre kunnskapsoverføring mellom yngre og eldre arbeidstakere