Noen liker å jobbe teoretisk med tall og tekst og trives med studiespesialisering, mens andre liker å jobbe med hendene, skape noe og se konkrete resultater og vil kunne trives bedre med yrkesfag. Når man skal ta et valg, kan det være en fordel å kjenne til noen gode argumenter:
1. Størst jobbmuligheter
NAVs bedriftsundersøkelse viser at norske virksomheter mangler 70 000 ansatte. Mangelen er størst innen helse, pleie og omsorg, og bygg og anlegg.
I NHOs kompetansebarometer oppgir NHO-bedriftene at de særlig trenger ansatte med fagkompetanse i håndverksfag, men også ingeniør og tekniske fag.
2. Høyere yrkesfaglig utdanning
Det er en myte at man ikke kan ta høyere utdanning dersom man velger yrkesfag. Det er feil. Fagskolene gir høyere yrkesfaglig utdanning som er yrkesrettet.
Med 120 studiepoeng fra fagskole kan man også søke seg til høyskole eller universitet, fordi man da har oppnådd generell studiekompetanse.
Gjennom Y-veien kan du med yrkesfaglig bakgrunn søke på universitets- eller høyskolestudier. Y-veien er særlig relevant for realfags- og ingeniørutdanninger.
3. Lønn under utdanning
Det mest vanlige løpet for yrkesfaglig utdanning er 2 år på videregående skole og 2 år som lærling i bedrift. Som lærling får du lønn samtidig som du utdanner deg. I tillegg kommer du deg raskt ut i arbeidslivet.
Du kan lese mer om hvordan bedrifter etterspør og gir karrieremuligheter for personer med yrkesfaglig bakgrunn på www.kompetanseforum.no
Av Børge Jensen, Follo Futura AS