Femti prosent av ansatte vil ha behov for omskolering innen 2025. Dette i følge World Economic Forums «The Future of Jobs report”.

Kompetansegapet og behovet for å oppgradere ansatte øker på verdensbasis og også i Norge. Paradoksalt nok tar ikke så mange etter- og videreutdanning.

Vi orker ikke å sette oss tilbake på skolebenken. Det er ikke det at vi ikke tror at vi trenger kompetansepåfyll. En årsak kan være at mange tenker på kompetanseutvikling som tradisjonell klasseromsundervisning over et år eller to.

De siste årene har myndighetene og utdanningsaktører brukt mye ressurser på å tilpasse kompetanseheving til samfunnets behov. Men det hjelper lite med tilrettelegging og økonomisk støtte hvis vi selv ikke gidder å benytte oss av det. Til syvende og sist må vi selv være motivert til å utvikle oss.

Å utvikle seg selv krever energi, men reptilhjernen vår er programmert til å velge veien som gir minst motstand og energiforbruk.

Vi er styrt av vanene våre. Tannpuss er et eksempel på en vane, det går av seg selv. Men å gjøre en handling til en vane krever repetisjon og anstrengelse.

I sin nye bok «How to Change: The Science of Getting from Where you are to Where you want to be» beskriver den kjente atferds forskeren Katy Milkman hvordan en bedre forståelse av våre egne indre hindringer - som gamle vaner, latskap eller utsettelse, er nøkkelen til å endre oss selv.

En av løsningene ligger ifølge Milkman i å hjelpe autopiloten vår med å foreta riktige valg mange nok ganger slik at man får etablert nye vaner.

Vi er jo så også utrolig flinke til å velge øyeblikkelig tilfredsstillelse eller nytelse over langsiktig belønning. Tenk på alle nyttårsfortseter som har gitt litt motivasjon i starten, men så går i vasken.

Mary Poppins synger om a  «A spoonful of sugar makes the medicine go down», og man må faktisk sukre pillen og gi seg selv en belønning for innsats underveis på veien til målet. Skal man endre en dårlig vane så må man gjøre avstanden mellom innsats og belønning så kort som mulig.

Et triks til, som hjelper med å tvinge seg selv, er for eksempel sosial press. Om man gjør ting sammen med andre så får man en dobbel effekt både av litt gruppepress og økt glede og motivasjon av det sosiale samholdet.

Og vi må ikke glemme å gjøre prosessen lekende – gjøre jobb og strev morsomt. Igjen på Mary Poppins vis «In every job that must be done, there is an element of fun.”

Alle vi som jobber i Kompetanseforum Østfold er opptatt av hvordan å motivere flere til å omfavne kontinuerlig læring.

De samme mekanismene som anbefales for individuell utvikling må da vel kunne brukes for å skape motivasjon og klima for læring på en arbeidsplass?

Hver enkelt bør jobbe med å bygge vaner for livslang læring. Sånn kan vi øke sjansene å forbli aktuelle på arbeidsmarkedet. Og arbeidsplassen må legge til rette for det, for å ikke sakke akterut i kompetanse-kampen.

Vi stritter imot endringer – det er sånt vi er. Men det vil kreve enormt mye mer av oss i fremtiden.

Av Elena Rosnes, først publisert i Moss Avis.