Fra sikre jobber til den sikre overgang

Arbeidslivet går usikre tider i møte på grunn av de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Det varsles om et skred av konkurser. Mange vil bli permitterte og mange vil miste jobben.

Klikk for stort bilde Skjermbilde,Fredriksstad Blad  

En vesentlig utfordring i dag er å sørge for at de som blir konfrontert med et tøft arbeidsmarked får mulighet til overgang til et nytt yrke gjennom god omskolering og påfyll av ny kunnskap.

Pandemien har fremskyndet en høy satsning på etter – og videreutdanning, med formål å sikre at ingen går ut på dato. Spørsmålet er bare om vi har nok fokus på effektive jobboverganger fra utsatte yrker til nye yrker?

Vi ser at de som først rammes av situasjonen på arbeidsmarkedet er de med manglende eller utdatert kompetanse. Dette gjelder spesielt de med lav kompetanse og uten erfaring, som ofte er unge, ufaglærte og de som står nederst på lønnsstigen. Disse har i tillegg en tendens til å jobbe i yrker og i bransjer som står i fare for å nedbemanne eller forsvinne de neste tiårene.

De mest utsatte har ikke informasjonen de trenger for å planlegge for fremtiden. Det er behov for god informasjon om hvilke jobber som vokser og hvilke krymper, og hvilke jobber som har de beste langsiktige utsiktene. Dette vil antyde alternative yrker for arbeidere i utsatte yrker.

Mange voksne med lav kompetanse har ikke hatt noen opplæring siden de forlot skolen. Terskelen for å sette seg tilbake på skolebenken kan bli veldig stor. Mange sliter med å ta i bruk kurs på grunn av for eksempel manglende studieteknikk, digitale ferdigheter og ikke minst økonomi.

Mange vil trenge hjelp til omskolering. Derfor er karriereveiledning, nye tilpassede tilbud og ordninger utviklet i samarbeid mellom flere regionale aktører helt avgjørende. Et konkret eksempel på et slikt tilbud er Menn i helse. Dette er en ordning som kan gi voksne menn kortere varighet på utdanningsløpet innen helsefag for å raskt flytte ledige hender dit der er enormt behov for de.

Vi må også tenke ut av boksen og teste ut ulike økonomiske insentiver for arbeidstakere, særlig for de aller mest sårbare på arbeidsmarkedet.

En rekke land har utviklet innovative finansieringsmekanismer for å stimulere innbyggerne å ta etter- og videreutdanning. Eksempler på dette er opplæringsstøttepakker i Singapore eller Frankrikes ordning med individuell opplæringskonto med direkte støtte til utdanning.

Norge har i lang tid jobbet politisk med å sikre jobber og å skape jobber, men vi må ikke glemme å utvikle politikk og systemer som sikrer effektive jobboverganger fra utsatte yrker til nye yrker gjennom innovative og godt finansierte omskoleringsmekanismer.

Skal arbeidstakere ha mulighet til å realisere visjonen om å lære hele livet, så må vi også ha ordninger som stimulerer til at dette skal la seg gjøre i praksis.

Til toppen