Under årets Arendalsuke var det øredøvende stillhet om AI i alle politiske debatter, mens det samtidig var høylydt hovedtema på alle de andre de forskjellige scener i dette demokratiske Mekka.

Forskjellige bransjer og IT-eksperter reflekterte over hvilke muligheter og hvilke verdier AI gir til private og offentlige, og om utfordringer med etikk og regelverk. Mange var samtidig både begeistret og bekymret, og lurer på hvordan de skal forholde seg til kunstig intelligens.

KI og kommunale tjenester

Nå har ordførerne kommet hjem, og forhåpentligvis er de inspirerte og nysgjerrige nok til at de sammen med administrasjonen vil begynne å diskutere hvordan kunstig intelligens vil treffe kommunale tjenester og hvordan skal de forholde seg til det.

Når valgkampen og valgresultatet har fått satt seg haster det å ta temaet inn i politiske diskusjoner. Ikke bare i forhold til hvordan vi skal forholde oss til kunstig intelligens og hvordan å regulere, men også for å spørre hvordan kommunesektoren kan anvende denne nye teknologien.

Verdifulle muligheter

Det er lett å se for seg at ved å ta i bruk AI kan lokale myndigheter forbedre innbyggerdialog, automatisere oppgaver og ta mer kunnskapsbaserte beslutninger om alt fra vei- og transport løsninger, til arealutnyttelse, avfallshåndtering eller sikkerhet.

Behovet for kompetanseheving om kunstig intelligens for både lokale politikere og kommunale ansatte som jobber med å drive eller utvikle kommunale tjenester bli påtrengende. Ellers går vi glipp av verdifulle muligheter.

Vi må unngå å komme i en situasjon der det blir fokus på bekymringer, og motstand bare fordi man ikke forstår.

For hvis ikke, så vil kanskje noen andre ta disse beslutninger, for eksempel de internasjonale teknologiselskapene, eller kanskje får vi snart et politisk AI som tar bedre avgjørelser og politikk enn politikerne?

Av Elena Rosnes, først publisert i Dagens perspektiv.