Mangel på kompetanse kan bremse det grønne skiftet

God tilgang på kompetanse er avgjørende for at bedrifter skal kunne skape verdier og vil være helt avgjørende om vi skal lykkes med overgangen til det grønne skifte.

Kompetansemangel må ikke bli en flaskehals for å gjennomføre grønn omstilling, skriver Elena Rosnes

Kompetansemangel kan hemme utvikling av grønt næringsliv, forsinke digitalisering i arbeidslivet og bremse produktivitetsvekst. De neste tiårene vil vi oppleve en hard konkurranse om kompetent arbeidskraft.

Men å redusere knapphet på kompetent arbeidskraft og dekke kompetansebehov er en sammensatt og kompleks sak.

Når det gjelder omstilling av eksisterende næringsliv innebærer det videreføring og videreutvikling av dagens kompetanse og økt behov innenfor enkelte kompetanseområder, for eksempel knyttet til sirkulærøkonomi, bærekraft og digitalisering. Mange av kompetansebehovene er gjennomgående på tvers av bransjer.

Etablering av nye næringer vil forsterke behovet for kompetent arbeidskraft. I EU (ifølge «A Green Deal Industrial Plan for The Net-Zero Age 2023») estimeres det at batteriindustrien alene vil trenge 800 000 ekstra arbeidere innen 2025.

Nye verdikjeder vil først og fremst ha et stort behov for arbeidskraft med teknisk kompetanse: fagarbeidere, fagskoleutdannede og ingeniører som kan drifte og utvikle nye prosesser, samt spisskompetanse innenfor aktuelle teknologier og IT. Dette pekes på i mange rapporter, f.eks. Oslo Economic sin rapport «Kompetanse- og kunnskapsbehov for det grønne skiftet».

NHO og LO er enige om at for at næringslivet skal lykkes med det grønne skiftet vil det være behov for en storstilt satsing på en fagopplæring som er tilpasset fremtidens behov, en relevant og fleksibel etter- og videreutdanning og at inkludering blir en naturlig del av bedriftenes rekrutteringsstrategi.

I tillegg til behov for kompetent arbeidskraft, er det også et stort behov for kunnskapsutvikling i alle næringer. Dette krever høyt utdannet arbeidskraft, gjerne innen tekniske fag, som kan jobbe med forskning og utvikling.

Det grønne skiftet vil forsterke krav til ny kompetanse på alle nivåer og for alle, og vil derfor kreve en storstilt up- og reskilling av arbeidsstyrken.

Det er mange brikker i puslespillet med å dekke kompetansebehov. Først må utdanningssystemet tilpasse seg raskere til endringene som foregår, og løse flaskehalser, som for eksempel studiekapasitet på IT.

Grunnleggende ferdigheter må styrkes, kvalifikasjonskrav og innhold må raskt fornyes. For de unge er det viktig å få motivasjon til valg av såkalt STEM-karriere, (STEM står for Science, Technology, Engineering og Mathematics).

Vi må motivere voksne til å videreutvikle seg både i egne fag og inn i de nye bransjene, og for det må tilrettelegges for lett tilgjengelig etter- og videreutdanning og designes nye læringsinsentiver og verktøy. Strategisk kompetanseutvikling i bedriften spiller også en viktig rolle.

Det må også legges til rette for bedre systemer for anerkjennelse av kompetanse og kvalifikasjoner, altså hva folk allerede kan. Med dette kan det bli lettere og raskere for norske arbeidstakere, innvandrere, flyktninger og utenlandsk arbeidskraft å komme seg i jobb. Den grønne omstillingen må være inkluderende og ikke etterlate noen.

Det har i 50 år vært snakk om livslang læring. Nå er det på tide med en dyp transformasjon, både i forståelsen av livslang læring, politikken og etter- og videreutdanningssystemet. Men dette handler ikke bare om politikk og virkemidler, det er også om et kulturelt skifte. En endring i tankegang hos den enkelte, og samtidig en endring i organisasjonskultur og bygging av læringskultur i virksomheter.

Grønn konkurransekraft og verdiskaping, velferd i samfunnet vårt og vår evne til å oppfylle klimamålene vil være helt avhengig av at vi lykkes med å forvalte og utvikle vår human kapital.

Av Elena Rosnes, først publisert i Fredriksstad Blad