Om noen år skal millenniumsgenerasjonen (født mellom 1980 og midten av 1990-tallet) og Gen Z, (født sent på 90-tallet og tidlig 2010-tallet) dominere på arbeidsplassen. Dette gjør at du som leder er nødt til å begynne å spille mer på de unges premisser.

Det du må vite, er at dette er generasjoner (særlig den heldigitale Gen Z) som arbeidslivet aldri opplevd før – og de bør behandles som sådan.

Oppvokst med selvbestemmelse

Til tross for at Millennials og Gen Z er svært ulike har de en del av de samme forventningene til arbeidslivet. De har for eksempel fra tidlig i barndommen fått være med på å ta beslutninger og de er vant til å bestemme selv. Frihet er derfor viktig for disse generasjonene, og mange foretrekker å gjøre sin jobb med stor grad av autonomi. Samtidig setter de pris på feedback og en coachende leder. Mer enn noen annen generasjon liker de fleksibilitet og er opptatt av tilhørighet, mangfold, inkludering og klima.

Kompetanse og læring hele veien

Dessuten stiller disse generasjonene større krav til å utvikle seg på jobben. De er godt utdannet og ser etter ledere som er opptatt av kontinuerlig læring og arbeidsgivere som investerer i de ansattes utvikling.

Det er mye som skal endres i dagens lederrolle for å lede en lærende organisasjon. Lederen må tilrettelegge for økt læring på arbeidsplassen og skape et klima slik at læring vil skje. Her spiller det å gå foran med gode eksempler og psykologisk trygghet en viktig rolle.

HR bør også bygges opp for å ta strategisk kompetanseutvikling som en av sine viktigste oppgaver og finne gode implementeringsløsninger.

Nye lederroller og ny læringskultur må til, ikke bare for å beholde unge og lovende, men også til fordel for alle generasjoner ansatte. Det bidrar til mer engasjerte medarbeidere, bedre samarbeid på tvers og bedre innovasjonsevne - alt til organisasjonens fordel.

Av Elena Rosnes, først publisert i HRmagasinet 1-23