Vi har ikke råd til en tapt generasjon

Etter hvert som stadig flere blir vaksinert og de helsemessige utfordringene rundt korona blir mindre, må sette stadig mer av innsatsen inn på å sørge for at den helsemessige pandemien ikke går over til å bli en økonomisk tsunami – spesielt viktig er det å sørge for at unge får fullført sin utdanning og kommer i arbeid.

Det aller viktigste er det vi gjør for fremtiden – nemlig at ledigheten ikke får sette seg. De harde fakta om unge og arbeidslivet som ble lagt fram på frokostmøtet til Kompetanseforum Østfold denne uka presser oss til å gjøre noe med det. Trine Sirnes  

Statistikken fra SSB og NAV viser allerede nå at de unge er de som blir hardest rammet av de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Av de som i dag er ledige og permitterte, er 30 prosent under 30 år og andelen unge som er i jobb har gått dramatisk ned. Allerede før denne krisen hadde unge problemer med å komme inn arbeidsmarkedet og deres innpass i arbeidsmarkedet har blitt enda vanskeligere som følge av pandemien.

At unge skyves ut av arbeidsmarkedet, og at mange ikke får starte i yrkeslivet er en tragedie for den enkelte, og det er også problematisk for samfunnet. Det er langsiktige konsekvenser der kostnadene kan blir enorme.  

Det er de uten faglige kvalifikasjoner som er først til å bli rammet av nedbemanning og permittering. De som dropper ut av videregående skole og som ikke fullfører skoleutdannelsen er i så måte særlig utsatt.

Det er helt avgjørende å sikre at alle unge blir utstyrt med det viktigste verktøyet for en varig tilknytning til arbeidslivet – nemlig videregående skole. Fullført videregående utdanning har blitt den nye grunnplanken i arbeidslivet. Liedutvalget slo fast at veien til jobb går gjennom videregående skole. Dette støttes av Sysselsetningsutvalget som i sin ferske rapport har lagt frem en rekke forslag for å bidra til at flere kommer gjennom videregående opplæring.

Dette indikerer at det er enda viktigere å satse på utdanning heller enn på sysselsettingstiltak for unge som ikke har gjennomført videregående skole. Her er samarbeid mellom fylkeskommune, NAV og næringsliv helt avgjørende. Fylkeskommunen må ha ansvaret for opplæringen mens NAV må ta et særskilt ansvar for at sosiale og økonomiske forhold ligger til rette for en god opplæring.    

Det er kritisk for utdanningsløpet når elever går glipp av praksis i bedrift og som en følge av dette får enda større vansker med å skaffe seg læreplass eller studentpraksis. Vi håper flere bedrifter tar imot elever og lærlinger, selv om det er vanskeligere i tider med restriksjoner og trangere økonomi.

Vi er tre måneder unna sommersesongen som forhåpentligvis vil ha lavt smittetrykk og fremskreden vaksinering og nærme seg en normal hverdag. Det vil da forhåpentligvis på ny være behov for unge krefter i mange bransjer, og da bør virksomheter ansette flere unge både i strøjobber, småjobber, sommerjobber og deltidsstillinger.

Vi frykter langtidseffekten av den høye arbeidsledigheten blant unge. På lengre sikt så vet vi at dette ikke kommer til å gå over når restriksjonene fjernes. Vi risikerer et mer usikkert arbeidsmarked i flere år fremover, der veien inn i arbeidslivet for mange unge kan bli tøffere enn den har vært.

Av Siv Henriette Jacobsen og Elena Rosnes. Først publisert i Sarpsborg Arbeiderblad.