Akkurat som fotballspillere som trener seg opp før sesongen begynner, må arbeidere holdes i form nå som arbeidslivet er i «lavsesong». Inkludert de som sitter på «innbytterbenken».

Det digitale skiftet vi tidligere trodde ville ta flere år måtte plutselig skje i brått i løpet av uker og fortsetter på høygir. Koronakrisen akselererer behovet for digitalisering og bærekraftig omstilling. Dette krever økt fokus og investering i opplæring av ansatte. Dessuten er kostnader for å tiltrekke og ansette nye medarbeidere med relevant kompetanse betydelig høyere enn å gi kompetanseheving til sine egne ansatte.

Dette innebærer at bedriftene må klare å se utviklingsmuligheter, identifisere kompetansegap og koble kompetansestrategi tett med strategiske planer for forretningsutvikling. Virksomheter som har startet med kompetanseutvikling nå i krisetiden vil finne seg i en bedre posisjon til å dra nytte av vekst når den økonomiske situasjonen forbedres, fordi de vil ha en arbeidsstyrke som er klar. Vi ser at mange bedriftsledere klarer det, og betrakter løpende videreutdanning som en investering på lik linje med produktutvikling.

I Fredrikstad har for eksempel industribedriften Seal Engineering jobbet aktivt med strategisk styring og tilhørende opplæringsplaner. Ifølge bedriftsledelsen gir dette mange fordeler nå. Bedriften har ved hjelp av støtteordninger og egeninnsats benyttet lav aktivitet i markedet til å heve kompetansen i bedriften. De var forberedt, og var derfor kjapt på banen når offentlige midler for bedriftsintern opplæring ble tilgjengelig.

Hver arbeidstaker - enten han jobber hjemme, på arbeidsplassen, eller dessverre har blitt permittert, bør ha en mulighet til å lære noe verdifullt i løpet av denne perioden. Nå er det også åpnet for å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning for de som sitter «på ventebenken». Det er forståelig at det ikke er lett å tenke på kompetanseheving av ansatte for bedrifter som kjemper for å overleve. Utfordringen for bedriftene er å avsette tid til opplæring og samtidig klare å ivareta drift. Det krever kapital og investering.

Det finnes noen virkemidler som kommer bedriftene til gode når det gjelder kompetanseutvikling. Det er mulig å søke fylkeskommuner om tilskudd til bedriftsintern opplæring. 

For å øke handlingsrommet til å investere i kompetanseutvikling er det behov for mer insentiver. Flere økonomiske ordninger for bedrifter og nye finansielle mekanismer som sikrer arbeidstakers livsopphold ved etter- og videreutdanning. Det er helt avgjørende nå og på langsikt at det sikres tilstrekkelig virkemidler for bedrifter som satser å kompetanseutvikling.

Regjeringen har bevilget flere hundre millioner til utdanningsinstitusjoner til styrking av fleksibel videreutdanning på alle nivåer, utvikling av digitale tilbud med korte undervisningsblokker og treparts bransjeprogrammer. Dette er veldig bra, men vi trenger også flere nytenkende grep for å få på plass et mer dynamisk tilbudssystem som når alle og treffer alle behov. Bedrifter i Kompetanseforum Østfold har for eksempel ønsket seg en digital plattform som gir oversikt over hvilke utdanningstilbud som finnes og hvor man kan henvende seg for å få tilbud tilpasset eget behov. Det er ikke tilstrekkelig at utdanningsaktører skreddersyr sine etter- og videreutdanninger, det må være også enkelt for brukere å finne dem. Så tiden er absolutt inne for å bruke koronatiden til opplæring av ansatte.

Og vi alle må gjøre sitt for å få det til. Stat, fylke, kommune, arbeidsgiver og ansatt må dele på ansvaret, oppgavene og regningen for at vi virkelig kan utnytte tiden med koronarestriksjoner til å utvikle oss. Slik at vi er opptrent og klare til neste sesongen.

Av Elena Rosnes, først publisert i Dagens Næringsliv og Fredrikstad blad.