Kompetanseutvikling er den nye normalen

Mange av oss er bekymret for hvordan den nye normalen blir. Blir det hjemmekontor i lang tid fremover? Blir det flere permitteringer og oppsigelser. Hvilken kompetanse trenges de neste årene?

Høsten er tiden for kompetanseutvikling Marte Berger Beck  

Kompetanseforum Østfold jobber med å sikre at både unge og voksne har kompetanse som samsvarer best mulig med det arbeidslivet i regionen trenger. Derfor får vi av og til spørsmål om hva som skal til for at vi vil være best mulig sikret en jobb i fremtiden.

Koronakrisen har endret arbeidsmarkedet, rundt 200 200 arbeidstakere i Norge er nå helt eller delvis uten jobb. Det vi vet er at jo lenger man er borte fra jobben jo mindre sannsynlig er det å komme tilbake til jobb. Dette rammer ikke bare hvert enkelt menneske, men det er et stort samfunnsproblem.

For virksomheter legger pandemien til enda større press på produktivitet, omstilling til nye markeder, nye forretningsmodeller og akselererer behovet for digital transformasjon. Kompetansegapet begynner å bli en av de store utfordringer for næringslivet.

Denne krisen er derfor en riktig tid for å ta i bruk kompetanseheving som et aktivt omstillingsverktøy, slik at arbeidstakere kan bruke tid for verdifull opplæring, og slik at virksomheter blir bedre rustet etter krisen er over. Ansvaret ligger både hos arbeidsgivere og hos det enkelte individ.

Men hvordan kan man tenke på kompetanseheving av ansatte når bedrifter kjemper for å overleve? Virksomheten som har startet med kompetanseheving nå vil finne seg i en bedre posisjon til å dra nytte av vekst når den økonomiske situasjonen forbedres fordi de vil ha en arbeidsstyrke som er klar. Dessuten er kostnader for å tiltrekke og ansette nye medarbeidere med relevant kompetanse er betydelig høyere enn å gi kompetanseheving til sine egne ansatte.

Allerede før pandemien ble mye skrevet om tap av jobber grunnet automatisering og om hvor viktig det er å oppgradere arbeidsstyrken. Ifølge fjorårets spørreundersøkelse fra PWC er 77 prosent av arbeidstokken klare til å lære nye ferdigheter eller omskolere seg for å forbli ansatt i fremtiden. Men 26 prosent sier at de ikke får muligheten.

Det kan være veldig verdifullt å begynne å skape en læringskultur nå. God ledelse og ansattes tid og motivasjon er to viktige nøkkelkomponenter.

Hva kan være bedre motivasjon enn å øke sjansene å forbli aktuell på arbeidsmarkedet?

COVID-19 har sendt mange av oss hjem, noen til hjemmekontor, noen fikk en ufrivillig pause. Steinar Hansen, direktør i NAV Øst-Viken sier at vi må forberede oss på at flere av de permitterte ikke vil få anledning til å vende tilbake til den jobben de hadde før korona. Han oppfordrer ledige og permitterte til å satse kraftig på å lære nye ferdigheter, fullføre utdanning eller ta en ny utdanning.

For noen kan det være å komme gjennom et fagbrev eller heve digitale ferdigheter. For andre – tenke på hva annet man har lyst til å gjøre og lage en kompetanseplan. Det er viktig å ha et mål med videreutdanning eller omskolering, men uansett det er bedre å gjøre noe, ikke bare snakke om det.

Vi bør velge å svare på bekymringene ved å gjøre noe konstruktivt og positivt, noe som ruster oss for fremtiden. Og den viktigste ferdigheten vi og barna våre trenger fremover er at vi vet hvordan vi skal lære. Fordi er det slik at for nesten all fremtidens jobb kommer vi ikke til å vite hvordan det skal gjøres.

Først publisert i Sarpsborg Arbeiderblad.